dinSlekt.no vil ha begrenset funksjonalitet pga vedlikehold frem til 25. mars.
Dinslekt.no
Ordliste for slektsgranskere
Søk i ordlista
A
| adel | samfunssklasse med egne juridiske privilegier, gikk i arv |
| adelig | tilhørende adelen, se adel |
| adoptant | adoptivforelder |
| adoptivbarn | barn man har foreldreretten til uten at man er biologisk forelder |
| adoptivdatter | se adoptivbarn |
| adoptivfar | se adoptivforeldre |
| adoptivforeldre | foreldre som får foreldreretten over et barn de ikke er biologiske foreldre til |
| adoptivmor | se adoptivforeldre |
| adoptivsønn | se adoptivbarn |
| advent | fra lat. «Adventus Redemptoris», Herrens ankomst. I den vestlige kirken er dette perioden med de fire siste søndagene før Juledag |
| Adventus Domini (I-IV) | søndag 1-4 i advent (lat.) |
| Adventus Redemptoris | se advent |
| agnat | ane man nedstammer fra gjennom ett eller flere ledd menn. se også sverdsiden |
| Allehelgensdag | se Omnium Sanctorum |
| Almindelig bededag | Se Bots- og bededag |
| altergangsgjest | se kommunikant |
| amme | en kvinne som ammer andre kvinners barn |
| amtmann | betegnelse brukt inntil 1919 for statens representant i et fylke. også kalt sysselmann. i dag kalt fylkesmann |
| ane | slektning i direkte oppadstigende linje |
| anekdote | en historie som gjerne er muntlig overbrakt |
| anetavle | en stamtavle som viser en persons aner |
| Anno | år (lat.) |
| Annunciationis Mariæ | se Maria Budskapsdag |
| Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis | se Maria Budskapsdag |
| anstupinger | barn som ikke er i slekt, men som er ført sammen i familie ved foreldrenes ekteskap |
| Ante meridianum | formiddag |
| Arkivverket | består av Riksarkivet og åtte statsarkiv (Oslo, Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø) i tillegg til Samisk arkiv. Arkivverkets institusjoner oppbevarer arkiver fra all statlig administrasjon og arbeider også for å få tatt vare på arkiver fra privat virksomhet. |
| arvegjeld | påbud om å overta avdødes gjeld. kunne ikke overstige den totale arveinntekten |
| arving | den som arver, overtar gods etter en persons død, som oftest barna |
| ascendent | ane |
| Ascensionis Domini | Kristi Himmelfartsdag (lat.) |
| askeonsdag | kristen helligdag som markerer starten på fasten, 46 dager før påskedag |
| Aslak Bolts jordebok | en gammel jordebok fra Nidaros erkebispedømme (Trondheim) i 1432 |
| avgangsregistrering | liste i kirkebok over utflyttede personer |
| avkom | se barn |
B
| b | besøkende. Forkortelse brukt i folketellinger |
| b | bosatt på stedet. Forkortelse brukt i folketellinger |
| barn | person som er unnfanget av to personer (foreldre). |
| barnebarn | barn av barn |
| barnedåp | dåp av barn hvor barnet tas opp i trossamfunnet og får erklært sitt navn |
| barnefar | se biologisk far |
| begravelse | seremoni hvor en død person legges i jorden, gjerne i en kiste |
| Bergens kalvskinn | en gammel jordebok fra Bergen på første halvdel av 1300-tallet. |
| Berggang | se Maria Budskapsdag |
| beslektet | å være i slekt. se slektskap |
| bestefar | en forelders far |
| bestefarbror | bestefars bror |
| bestefarsøster | bestefars søster |
| besteforeldre | en forelders foreldre |
| bestemor | en forelders mor |
| bigami | brukt når en person gifter seg for andre gang mens han/hun fremdeles er gift. Se også polygami |
| biologisk far | mannen som har bidratt med genetisk materiale til en person. |
| biologisk mor | kvinnen som har bidratt med genetisk materiale til en person. Har som oftest også gått svanger med personen. |
| Biskop Eysteins jordebok | en gammel jordebok for Oslo bispedømme fra slutten av 1300-tallet til begynnelsen av 1400-tallet |
| bispedømme | et kirkelig geografisk og administrativt område under ledelse av en biskop. tidligere kalt stift |
| blodgang | sykdommen dysenteri |
| blodskam | ord brukt om incest i norsk lov inntil 1963 |
| blodstyrtning | brukes om kraftig blødning fra luftveiene i forbindelse med tuberkulose |
| blåmandag | se fastelavn |
| borgerlig | i regi av staten, i motsetning til i regi av et religiøst trossamfunn (kirken) |
| borgerlig konfirmasjon | konfirmasjon som ikke skjer i regi av religiøst trossamfunn |
| borgerrull | list over borgere. se borgerskap |
| borgerskap | fra 1500-1800-tallet var det påkrevd å inneha status som «borger» for å kunne drive handel- og håndtverksvirksomhet i byene |
| Bots- og bededag | Fra 1686 var det 4. fredag etter påske (Store Bededag). I Norge var det fra 1915 fredagen før allehelgensdag. Fra 1951 er det søndag før allehelgensdag. |
| branntakst | anslag av verdien på et hus |
| branntakstprotokoll | liste over branntaksten på husene. tilgjengelig fra slutten av 1700-tallet i norske byer, og fra midten av 1800-tallet på landsbygda |
| branntakstregister | se branntakstprotokoll |
| broder | se bror |
| bror | gutt med samme foreldre |
| brordatter | brors datter |
| brorkone | som er brors kone |
| brorsønn | brors sønn |
| Brothers keeper | dataprogram for organisering av slektsdata |
| brud | den kvinnelige parten i et brudepar |
| brudepar | par som holder bryllup |
| brudepike | en kvinne som assisterer bruden i forbindelse med bryllupet |
| brudgom | den mannlige parten i et brudepar |
| bryllup | seremoni/fest i forbindelse med at man inngår ekteskap |
| brødrung | barn av fars bror, søskenbarn |
| bygdebok | et lokalhistorisk verk som gjerne omfatter én eller flere bygders kultur, gårder og folk |
| bygsel | brukes enten om retten til å leie ut jord, eller om kontraktsforholdet mellom en gårdseier og en leilending eller husmann |
| bygselmann | se leilending eller husmann |
| byrd | avstamming, slektskap |
| bødker | se bøkker |
| bøkker | tønnemaker |
C
| C | romertall for 100 |
| Cantate | se Dominica Cantate |
| carite | veldedighet (lat.). Ble brukt i folketellingene om fattige personer som fikk husvær hos andre. |
| Circumcisio Domini | se Festum Circumcisionis Domini |
| Com | forkortelse for Communion (nattverd) |
| Communion | nattverd (lat.). Ofte ble det angitt i kirkebøkene hvor mange som deltok i nattverden hver gudstjeneste. |
| Competentium | se Palmesøndag (lat.) |
| Computus | utregning av når påsken, nærmere bestemt Påskedag, finner sted |
| Copulatio | å copulere; «å gjøre noen til par» (lat.), brukes i eldre kirkebøker om å inngå ekteskap. se bryllup |
| Crll | forkortelse for Criminalloven |
D
| D | romertall for 500 |
| d | datter. Forkortelse brukt i folketellinger |
| dagregister | en logg man finner i noen kirkebøker over alle messene med dato og tittel. |
| daler | se riksdaler |
| datter | kvinnelig barn av en person (forelder). |
| datterdatter | datterens datter |
| dattermann | se svigersønn |
| dattersønn | datterens sønn |
| Den katolske kirke | det offentlige og eneste tillatte trossamfunnet i Norge fra det 10. århundret til reformasjonen i 1537 |
| Den norske kirke | har siden reformasjonen i 1537 vært det offentlige trossamfunnet i Norge |
| descendent | etterkommer |
| Dies | dag (lat.) |
| Dies Litanium | Bots og bededag (lat.). Direkte oversatt betyr det bønnenes dag. |
| Dies Parasceves | se Langfredag |
| Dies Soterias | se Langfredag |
| Dies Viridium | Skjærtorsdag (lat.). Direkte oversatt betyr det grønn dag. Opprinnelsen til denne betegnelsen for Skjærtorsdag er ikke sikker, men det henspeiler enten en eldre liturgisk farge i kirkeåret eller på vårens nye skudd og vekster som gjerne kom rundt denne tiden. |
| Digitalarkivet | Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilde-, tekst- og databaseformat. |
| DIS-Norge | «Data i Slektsforskning» er en norsk forening for slektsforskere |
| dissenter | en som ikke er medlem av det rådende trossamfunn (statskirken i Norge) |
| dissenterloven | norsk lov fra 1845 som tillot andre trossamfunn enn den norske kirke å etablere seg i Norge |
| dissenterprotokoll | protokoll hvor begivenheter i dissentermenigheter blir loggført. konfirmasjon, dåp, vielse etc |
| ditto | samme, gjentagelse (lat.) |
| dobbeltsøskenbarn | barn som har alle fire besteforeldre felles |
| dollhus | institusjon for sinnssyke |
| dom | se dominica |
| Dominica | søndag. brukt i eldre kirkebøker (lat.) |
| Dominica Cantate | 4. søndag etter påske (lat.) |
| Dominica de Passione | 5. søndag i fasten, også kalt Dominica Judica |
| Dominica Esto mihi | søndagen før fasten begynner askeonsdag. Også kalt fastelavn eller fastelavnsssøndag |
| Dominica in Albis | hvite søndag. 1. søndag etter påske. Også kalt Dominica Quasimodogenesis |
| Dominica in Palmis | Palmesøndag |
| Dominica Invocavit | første søndag i faste (lat.). Også kalt Dominica Quadragesima |
| Dominica Jubilate | tredje søndag etter påske (lat.) |
| Dominica Judica | femte søndag i faste (lat.) |
| Dominica Laetare | fjerde søndag i faste (lat.) |
| Dominica Miscericordia | andre søndag etter påske (lat.) |
| Dominica Oculi | tredje søndag i faste (lat.) |
| Dominica Palmarum | Palmesøndag |
| Dominica Post Epiphaniam (I-VI) | Søndag (1-6) etter Hellige tre kongers dag, Epiphan Domini (lat.) |
| Dominica Quadragesima | første søndag i fasten. Quadragesima betyr førtiende, og henspeiler på fasten som skulle vare i 40 dager. Også kalt Dominica Invocavit |
| Dominica Quasimodogenesis | 1. søndag etter påske. Også kalt Dominica in Albis |
| Dominica Quinquagesima | søndagen før fasten begynner askeonsdag. Også kalt fastelavn eller fastelavnsssøndag |
| Dominica Reminiscere | andre søndag i faste (lat.) |
| Dominica Rogate | femte søndag etter påske (lat.) |
| Dominica Sancta | første påskedag (lat.) |
| Dominica Septuagesima | tredje søndag før fasten starter askeonsdag. I den Norske Kirke senere kalt Vingårdssøndagen. |
| Dominica Sexagesima | andre søndag før fasten starter askeonsdag. I den Norske Kirke senere kalt Såmannssøndagen. |
| Dominica Trinitatis | Feiring av treenigheten første søndag etter pinse (lat.) |
| dove | konas søsters ektemann |
| drengebarn | guttebarn |
| dynasti | en arvefølge av herskere som tilhører den samme familien og som varer flere generasjoner |
| dåp | seremoni hvor et barn eller en voksen tas inn i et kristent trossamfunn. se også barnedåp |
| dårekiste | institusjon for sinnssyke |
E
| e | enke / enkemann. Forkortelse brukt i folketellinger |
| Ejusdem | samme måned (lat.) |
| ekte barn | brukt om barn født innenfor ekteskap, i motsetning til «uekte» barn. |
| ektefelle | som er gift |
| ektefolk | se ektepar |
| ektemake | se ektefelle |
| ektemann | mannen en partner er gift med |
| ektepar | par som er gift |
| ekteskap | formelt partnerskap, tradisjonelt inngått i kirken ved vielse |
| ekteviv | se kone |
| el | enslig losjerende. Forkortelse brukt i folketellinger |
| elsker | mann en person har et kjønnslig forhold til, samtidig som han er gift med en annen |
| elskerinne | kvinne en person har et kjønnslig forhold til, samtidig som han er gift med en annen |
| emigrant | en som emigrerer, flytter fra et land |
| emigrere | å flytte fra et land |
| enbåren | se enebarn |
| enebarn | som er uten søsken, eneste barn av begge foreldre |
| enke | gjenlevende kone etter ektemanns død |
| enkefrue | se enke |
| enkemann | gjenlevende mann etter kones død |
| enmenning | brukes ikke. se søsken |
| Eod Die | samme dag (lat.) |
| Eodem | samme dag (lat.) |
| Epiphan Domini | kirkelig helligdag 6.januar kalt «Helligtrekongersdag» eller «Trettendedagen». Til minne om de tre vise menn som besøkte Jesusbarnet. Markerer også slutten på høytiden jul |
| epitaf | minnetavle, ofte opphengt i kirker. Viser en liste og/eller minnetekst over personer som døde i krig eller ulykker. |
| equinox | se vårjevndøgn eller høstjevndøgn |
| et | og (lat.) |
| etterkommer | slektning i direkte nedgående linje |
| etterslekt | alle etterkommerne |
| etterslektstavle | en stamtavle som viser en persons etterkommere |
| eukaristi | se nattverd |
| Exaltatio Sanctae Crucis | se Korsmessedag |
F
| f | fraskilt. Forkortelse brukt i folketellinger |
| f | fraværende. Forkortelse brukt i folketellinger |
| fadder | en person som blir spurt av foreldrene til et barn om å være vitner til barnets dåp. de har tradisjonelt også hatt et ansvar for å sørge for barnets opplæring i den kristne tro |
| fader | se far |
| familie | personer som er knyttet sammen ved biologiske eller ekteskapelige bånd |
| familysearch.org | en genealogisk database drevet av mormonerne. se The Church of Jesus Christ of Latter-day Saints |
| far | i slektsgranskning synonymt med biologisk far |
| farbror | fars bror |
| farfar | fars far |
| farmor | fars mor |
| farsfolk | fars slekt |
| farsside | fars slekt |
| farsætt | fars slekt |
| farsøster | se faster |
| faste | i kristen tradisjon er faste en 46 dager lang periode fra askeonsdag til påskedag til minne om Jesu 40 dagers lange vandring i ørkenen. Grunnen til at faste er 46 dager, og ikke 40, er fordi søndagene ikke regnes med. |
| fastelavn | kommer fra tysk «vastel-avent», og ble tidligere brukt om aftenen før fasten. Nå henspeiler det på søndagen før fasten begynner, fastelavnssøndag, også kalt fleskesøndag. Tidligere inkluderte fastelavn også de påfølgende dagene «blåmandag» og «hvitetirsdag». |
| fastelavnssøndag | se fastelavn |
| faster | fars søster |
| fattiglem | person uten egen eiendom, inntekt eller formue. |
| fattigliste | liste over personer som mottok fattigstell |
| fattigmanntall | se fattigliste |
| femmenning | som har minst én felles tipp-tipp-oldeforelder. se menning |
| Feria | dag (lat.). Brukes vanglivis om ukedagene. Nummereres fra I - VII hvor, første dag er søndag. |
| Feria II Majoris Hebdomadæ | mandag etter Palmesøndag |
| Feria III Majoris Hebdomadæ | tirsdag etter Palmesøndag |
| Feria IV Majoris Hebdomadæ | onsdag etter Palmesøndag |
| Feria Prima (I) | søndag |
| Feria Quarta (IV) | onsdag |
| Feria Quinta (V) | torsdag |
| Feria Secunda (II) | mandag |
| Feria Septima (VII) | lørdag |
| Feria Sexta (VI) | fredag |
| Feria Tertia (III) | tirsdag |
| Feria V in Cœna Domini | Skjærtorsdag, torsdag før Påskedag |
| Feria VI in Parasceve | Langfredag, fredag før Påskedag |
| festdagsreduksjon | se festdagsreduksjonen |
| festdagsreduksjonen | 26. oktober 1770 ble det forodnet at man skulle halvere antall religiøse helligdager i Danmark og Norge. Følgende helligdager ble fjernet: Helligtrekongersdag 6. januar, Kyndelsmesse 2. februar, Maria Budskapsdag 25. mars, Tredje påskedag, Tredje pinsedag, St. Hans dag 24. juni, Fruedag 2. juli, Mikkelsmesse 29. september, Allehelgensdagen 1. november, Mortensmesse 11. november, Tredje juledag 27. desember. I forordningen står det at dette skulle være gjeldende fra «neste Advents Søndag». |
| feste | brukes gjerne i eldre kirkebøker om å vigsle. må ikke forveksles med «Testes» |
| festefolk | se brudepar |
| festekar | se brudgom |
| festekvinne | se brud |
| festemann | se brudgom |
| festemø | se brud |
| Festen for Herrens fremstilling i templet | se Kyndelsmesse |
| Festo Annum | første nyttårsdag (1. januar) |
| Festum | høytid, festdag (lat.) |
| Festum Archangeli Michaelis | se Mikkelsmesse |
| Festum Ascensio Christi | Kristi Himmelfartsdag (lat.) |
| Festum Circumcisionis Domini | kirkelig høytid til minne om at Jesus ble omskåret 1. nyttårsdag (lat.) |
| Festum Epiphania | se Epiphan Domini |
| Festum Nativitatis Domini Nostri Jesu Christi | se Juledag |
| Festum Nativitatis St. Johannis Baptistæ | se St. Hans dag |
| Festum Novi Anni | 1. nyttårsdag (1. januar), også kalt Festum Circumcisionis Domini |
| Festum purificationis | se Kyndelsmesse |
| Festum Resurrectionis Domini | påske (lat.) |
| Festum Sancti Spiritus | pinse (lat.) |
| Festum St. Johannis Evangelistæ | 27. desember (3. juledag). Helligdag til minne om døperen Johannes. Opphevet som helligdag i 1770. |
| Festum St. Stephani | 2. juledag |
| Festum Visitatio Mariæ | Maria besøkelsesdag, også kalt «Fruedagen», ble feiret 2. juli frem til festdagsreduksjonen i 1770. |
| fetter | foreldrenes søskens sønn = gutt med felles besteforeldre |
| Fidejussores | se fadder |
| filleonkel | far eller mors onkel, eller tantes ektemann, eller mor eller fars fetter. Også brukt om mannlig venn av familien. |
| filletante | far eller mors tante, eller onkels ektemann, eller mor eller fars kusine. Også brutk om kvinnelig venn av familien. |
| firling | fire søsken av samme svangerskap |
| firmenning | som har minst én felles tipp-oldeforelder. se menning |
| fl | losjerende, tilhørende familien. Forkortelse brukt i folketellinger |
| fogd | fogd (eller fut) er en tidligere dansk og norsk embetstittel, knyttet til forvaltningen av fogderiene. fogden hadde politimyndighet, påtalemyndighet og krevde inn skatt og bøter |
| folketelling | en prosess hvor det offentlige nedtegner informasjon om innbyggerne i riket. |
| folketellingen i 1701 | omfatter landdistriktene i hele Norge sør for Finnmark futedømme, men store delar av materialet er gått tapt. Det er tapt for nesten hele «sønnafjelske» Norge (i dag Sør- og Østlandet, men er i behold for Rygge prestegjeld, Nedre Romerike futedømme, for Odal prestegjeld, for Larvik grevskap og Nedenes futedømme). Videre mangler manntal for Jostedal prestegjeld i Indre Sogn, og det manglar for Stjør- og Verdal futedømme. Det ble ikke tatt opp manntal i kjøpstedene, og kun ladestedene som hørte til landdistriktene. Manntalet er i hovedsak laget høsten 1701, men for deler av Nord-Norge er manntallet ikke tatt opp før mellom februar og april 1702. |
| folketellingen i 1801 | utført i Danmark, Norge og på Island den 1. februar 1801. Resultatet ble den første nominative folketellingen i Norge, dvs. den første tellingen som inneholdt navn og andre opplysninger for hver enkelt innbygger i landet. omfatter 883 603 personer bosatt i Norge |
| folketellingen i 1865 | avholdt natten mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866 for alle innbyggere i Norge. omfatter 1 701 756 personer |
| folketellingen i 1875 | avholdt 3. januar 1875 i hele Norge. omfatter 1 813 424 personer |
| folketellingen i 1900 | avholdt kl 24.00. natt til mandag 3. desember 1900. Alle innbyggerne i Norge skulle registreres der de var på telletidspunktet. omfatter 2 240 032 personer |
| folketellinger i 1780-årene | noen steder i Norge ble det avholdt nominelle folketellinger før 1801. Bl.a. i delar av Oppland og Telemark i 1782, og for Lister og Mandal Amt i 1787. |
| forelder | far eller mor |
| foreldre | far og mor, fedre eller mødre |
| forfar | en person (ikke nødvendigvis mann) som har gitt opphav til en person eller en slekt |
| forfedre | personer som har gitt opphav til en person eller en slekt |
| forlovelse | en pakt mellom et par om at de skal gifte seg. Ble tidligere registrert i kirkebøker (da som trolovelse). se også lysning |
| forlover | person som skal være sannhetsvitne for den ene part i en vielse. tidligere ofte en nær slektning, eller en person med makt i samfunnet/slekten |
| formor | en kvinnelig person som har gitt opphav til en person eller en slekt |
| formødre | kvinnelige aner |
| fosterbarn | barn man tar inn i familien uten at foreldrene i familien har foreldreretten til dem |
| fosterbror | se fostersøsken |
| fosterdatter | se fosterbarn |
| fosterfar | se fosterforeldre |
| fosterforeldre | par som tar et barn inn i familien uten å ha foreldreretten til dem |
| fostermor | se fosterforeldre |
| fostersønn | se fosterbarn |
| fostersøsken | som vokste opp i familie sammen med fosterbarn |
| fostersøster | se fostersøsken |
| frende | se slektning |
| frendkone | kvinnelig slektning |
| frenke | kvinnelig slektning |
| Friedrich August Kekulé von Stradonitz | vitenskapsmann som laget Kekulé-tallsystemet for å angi slektskapsforhold |
| frille | se elskerinne |
| frue | gift kvinne, se kone |
| Fruedag | se Maria Budskapsdag |
| fut | se fogd |
| første kommunion | katolsk seremoni hvor et barn deltar i sin første nattverd |
| førstefødt | betegnelse på det første barnet et par får |
G
| g | gift. Forkortelse brukt i folketellinger |
| gamlefarbror | bestefars bror |
| gamlefarsøster | bestefars søster |
| gamlefaster | bestefars søster |
| gamlegodfar | se oldefar |
| gamlegodforeldre | bestefar eller bestemors foreldre |
| gamlegodmor | se oldemor |
| gamlemorbror | bestefars søster |
| gamlemoster | bestemors søster |
| gamleonkel | se grandonkel |
| gamletante | se grandtante |
| GEDCOM | forkortelse for GEnealogical Data COMmunication. er et vanlig filformat for overføring av slektstrær |
| gemal | adelig ektemann |
| gemalinne | adelig kone |
| genealogi | slektsgranskning. fra gresk, læren om nedstamming, fra latin læren om familie. |
| giftermål | se bryllup |
| gl | forkortelse for gammel, alder. Ofte brukt i kirkebøkene i forbindelse med begravelse. |
| godbarn | se barnebarn |
| godfar | se bestefar |
| godfarbror | bestefars bror |
| godfarsøster | bestefars søster |
| godforeldre | se besteforeldre |
| godmor | se bestemor |
| godmorbror | bestemors søster |
| godmorsyster | bestemors søster |
| gotisk skrift | skriftform som ble brukt i Norge frem til ca. 1850. |
| grandnevø | nevø eller nieses sønn |
| grandniese | nevø eller nieses datter |
| grandonkel | far eller mors onkel |
| grandtante | far eller mors tante |
| Grationis auctionis | 13. januar (20. dag jul) |
| Gregoriansk kalender | kalender innført av pave Gregor XIII i 1582 for å korrigere for feilmarginen på 10 dage som hadde oppstått med den Julianske kalenderen. Ble imidlertid ikke innført i Norge før 18. februar 1700. Da hoppet man direkte til 1. mars. Se også Juliansk kalender |
| gressenke | kvinne hvis mann er bortreist, f.eks. som soldat eller seiler |
| greve | adelsmann, se adel |
| grunnbok | register over all fast eiendom. ført siden 1935 |
| gubbe | se ektemann |
| guvernante | betegnelse på en privatlærerinne som har det overordnede ansvar for oppdragelsen og undervisningen av barn i en privathusholdning |
| gård | en eiendom det drives jordbruk på. kan omfatte flere hus, og det var tidligere vanlig at det bodde mange familier på én gård i form av husmenn eller leilendinger i tillegg til gårdeieren |
H
| H.3.K. | forkortelse for Hellige tre kongers dag (6. januar) |
| halvbror | gutt som har den ene av foreldrene felles |
| halvsysken | som har den ene av foreldrene sammen |
| halvsøskenbarn | barn av foreldrenes halvsøsken |
| halvsøster | jente som har den ene av foreldrene felles |
| helbror | bror som har samme biologiske foreldre |
| Hellige 3 kongers dag | se Epiphan Domini |
| Helligtrekongersdag | se Epiphan Domini |
| helsøsken | søsken som har samme biologiske foreldre |
| helsøster | søster som har samme biologiske foreldre |
| hf | husfar. Forkortelse brukt i folketellinger |
| hjonelag | se ekteskap |
| hjonfolk | se ektepar |
| hjonskap | se ekteskap |
| hm | husmor. Forkortelse brukt i folketellinger |
| husbond | se ektemann |
| husgang | se omgangslegd |
| huslyd | husstand, familie |
| husmann | betegner en person som bygslet jord eller tomt av en jordeiende bonde, og betalte for dette med en årlig avgift i form av betaling og/eller pliktarbeid. Se også husmannsplass |
| husmannsplass | husmannsplassen var ikke matrikulert jord (ikke registrert som egen gård). Dersom husmannsplassen var matrikulert ble husmannen å betrakte som en leilending |
| hustru | se kone |
| hvitetirsdag | se fastelavn |
| Hypapante | se Kyndelsmesse |
| høstjevndøgn | inntreffer 22. eller 23. september, og representerer tidspunktet i jordens rotasjon rundt solen midt imellom sommer- og vintersolverv |
I
| I | romertall for 1 |
| idem | den samme (lat.) |
| II | romertall for 2 |
| III | romertall for 3 |
| immigrant | en som immigrerer, flytter inn i et land |
| immigrere | å flytte inn i et land |
| inderst | se innerst |
| innerst | person som leide et rom eller et hus på en gård |
| introduksjon | rituale hvor en kvinne kommer tilbake til kirken etter fødsel |
| Invocavit | se Dominica Invocavit |
| item | av det samme, likeledes (lat.) |
| IV | romertall for 4 |
| IX | romertall for 9 |
J
| Jarlsberg grevskap | Norges andre, og siste, grevskap. Det ble opprinnelig opprettet i 1673 som Griffenfeldt grevskap for Peder Schumacher Griffenfeld. Ifølge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste norske greve Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893. |
| Jejunum | faste (lat.) Forkortes ofte jej, jejun eller jejuni i kirkebøkene. F.eks. Dom. 3 Jejun = 3. søndag i fasten |
| Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige | se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints |
| Jonsok | se St. Hans dag |
| jordebok | liste over fast eiendom (gårdsbruk og jorder) samt avgifter og plikter knyttet til disse. De eldste jordebøkene i Norge går helt tilbake til 1100-tallet. |
| jordfeste | den seremonielle delen av begravelsen hvor kisten ble lagt i jorden, evnt. jord ble kastet på kisten / graven. Kunne finne sted etter selve begravelsen f.eks. dersom presten ikke var tilstede, eller dersom det var for kaldt til å grave i jorda. |
| Jordpaal | forkortelse for jordpåleggelse. Se begravelse |
| Jubilate | se Dominica Jubilate |
| Judica | se Dominica Judica |
| jul | kristen høytid til minne om Jesu fødsel. se også Juledag |
| Juledag | 25. desember. Også kalt 1. juledag. Representerer dagen da Jesus ble født |
| Juliansk kalender | kalender som ble innført av Julius Cæsar i år 46 f.kr. Inneholdt 365 dager per år, med én ekstra dag hvert 4.år (skuddår). Hadde likevel en feilmargin på 1 døgn / 128 år, som førte til at den Gregorianske kalenderen ble innført i 1582. I Norge ble den Gregorianske kalenderen ikke innført før år 1700. Se også Gregoriansk kalender |
| junior | den yngre. Brukes som tillegg til sønnens navn dersom far og sønn har samme navn. |
K
| k | kvensk / finsk. Forkortelse brukt i folketellinger |
| k | kvinne. Forkortelse brukt i folketellinger |
| kall | se ektemann |
| kirkebok | protokoll hvor presten «loggfører» begivenheter i regi av kirken; dåp, bryllup, begravelse, konfirmasjon |
| kjerring | se kone |
| klan | en gruppe mennesker som anser seg for å ha et felles opphav. Gjerne organisert rundt et territorium. Spesielt brukt i Irland og Skottland. |
| klokkerbok | kirkebok ført av klokkeren. brukt som «sikkerhetskopi» av kirkeboka som presten førte |
| kognat | aner man nedstammer fra gjennom ett eller flere ledd kvinner. se også spinnesiden |
| kognatisk | knyttet til kognaten, se kognat |
| kolumbarium | nisje til å hensette urner i gravkammer |
| kommunikant | person som går til nattverd. se nattverd |
| kommunion | se nattverd |
| kone | kvinnen en partner er gift med |
| konfirmasjon | seremoni hvor ungdom går over til voksen. opprinnelig kristen tradisjon, men gjøres også borgerlig |
| konkubine | se elskerinne |
| koppskatt | personskatt i Norge på 1600- og 1700-tallet. Navnet skriver seg fra det tyske ordet Kopf, som betyr hode. |
| kopulere | se copulatio |
| Korsmessedag | 14. september, representerer starten på de katolske munkenes fastetid |
| kroner | myntenheten i Norge som overtok for specidaler i 1875 (1 specidaler ble vekslet til 4 kroner). 1 krone = 100 øre |
| kronologisk liste | liste i kirkebok hvor alle hendelsene (dåp, vigsel, konfirmasjon...) ble ført i én og samme liste |
| kusine | foreldrenes søskens datter = jente med felles besteforeldre |
| Kyndelsmesse | 2. februar. Messe til minne om at Jesus etter jødisk tradisjon ble båret frem i tempelet 40 dager etter fødselen. Senere handlet om Marias renselse. Avskaffet som helligdag i Norge i 1770 ved festdagsreduksjonen |
L
| L | romertall for 50 |
| l | lappisk / samisk. Forkortelse brukt i folketellinger |
| Laetare | se Dominica Laetare |
| lagalder | lovbestemt myndighetsalder |
| landskyld | årlig leie som en leilending betalte til jordeieren |
| lang-barnebarn | se oldebarn |
| langbestefar | se oldefar |
| langbesteforeldre | bestefar eller bestemors foreldre |
| langbestemor | se oldemor |
| langfedre | se forfedre |
| Langfredag | to dager før Påskedag |
| langgodfar | se oldefar |
| langgodforeldre | bestefar eller bestemors foreldre |
| langgodmor | se oldemor |
| langmødre | se formødre |
| Laurvigen grevskap | også kjent som Grevskapet Larvik. opprettet 29. september 1671 da Brunla amt ble gjort om til grevskapet Laurvigen. Grevskapet omfattet nåværende Larvik, Sandefjord og Tjøme kommuner, i tillegg til deler av Andebu. I 1821 ble grevskapet slått sammen med Jarlsberg grevskap til Jarlsberg og Larvik amt. |
| LDS | forkortelse for Latter-Day Saints. se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints |
| Legacy | dataprogram for organisering av slektsdata. |
| legd | et antall gårder som i fellesskap var pålagt visse forpliktelser overfor kongen, hans representanter eller samfunnet forøvrig (f.eks. ivaretagelse av fattiglemmer) |
| legdslem | person som blir ivaretatt i en legd |
| leiermål | straffbart samleie utenfor ekteskap |
| leilending | en person som leier jord av en gårdseier, og betaler for dette gjennom penger (gjerne kalt landskyld) eller gjennom arbeid for gårdeieren |
| loddtrekningsliste | liste over personer som enda ikke er overført til militærtjeneste |
| lokalhistoriewiki.no | nettleksikon som drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI), hvor frivillige bidrar til artikler og bilder. Inneholder i tillegg Norsk historisk leksikon med artikler fra norsk historie i tidsperioden 1500-1800 |
| lysning | tidligere påbudt kunngjøring av planlagt ekteskap som skulle finne sted minimum 3 uker før vielsen |
| lysningsprotokoll | protokoll hvor lysningene i en kirke er loggført. se lysning |
| Lætare | se Dominica Laetare |
M
| M | romertall for 1000 |
| m | mann. Forkortelse brukt i folketellinger |
| make | partner |
| mamsell | frøken, fra fransk mademoiselle |
| mann | se ektemann |
| manntall | se folketelling |
| Maria Budskapsdag | markerer hendelsen da erkeengelen Gabriel kom til jomfru Maria og bebudet Jesu fødsel. Frem til 1687 ble denne feiret 25. mars. Fra 1687 - 1770 ble den feiret lørdag før palmesøndag dersom denne falt på den 25. mars eller tidligere. Fra 1770 - 1977 ble den feiret 5. søndag i fasten, og fra 1977 ble den lagt til søndag nærmest 25. mars. |
| martÿ | måneden mars. ses i eldre kirkebøker |
| matrikkel | liste eller register. blir gjerne brukt om offentlig register over grunneiendom (tidligere jordebok) |
| matrinymikon | samme som patrinymikon men med morsnavnet som stamme. se patrinymikon |
| menning | brukes etter et tall X for å omtale slektskap med minst én felles forfar i X antall generasjoner opp. se tremenning |
| migrant | en som flytter over landegrenser |
| Mikkelsmesse | 29. september. St. Mikaels dag, til minne om erkeengelen Mikael. |
| ministerialbok | se kirkebok |
| Misericordia | se Dominica Misericordia |
| Missa candelarum | se Kyndelsmesse |
| Missale Romanum | en bok inneholdende det katolske kirkeårets liturgi |
| moder | se mor |
| mor | i slektsgranskning synonymt med biologisk mor |
| morbror | mors bror |
| morfar | mors far |
| mormoner-kirken | se The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints |
| mormor | mors mor |
| morsfolk | mors slekt |
| morsside | mors slekt |
| morsætt | mors slekt |
| morsøster | se moster |
| Mortensmesse | 11. november, til minne om Martin av Tours, den romerske soldaten som lot seg døpe og bli munk |
| moster | mors søster |
| mt | midlertidig tilstedeværende. Forkortelse brukt i folketellinger |
| Munkelivs jordebok | den eldste, kjente, norske jordeboken. Stammer fra Nidaros (Trondheim) på 1100-tallet. |
| måg | svigersønn, svigerbror eller svigerfar |
| mågast | å bli måg til. se måg |
| mågenauter | mennene til to eller flere søstre |
| mågskap | å være måg til. se måg |
| mønstringsprotokoll | liste over personer som blir med som mannskap på et skip |
| møy | ugift kvinne, jomfru |
N
| n | norsk. Forkortelse brukt i folketellinger |
| Nativitas Christi | Kristi fødsel, 25. desember (lat.) |
| nattverd | kristen seremoni hvor man spiser brød og drikker vin til minne om Jesu siste måltid |
| navnefest | borgerlig alternativ til barnedåp |
| nedadgående linje | se nedadstigende linje |
| nedadstigende linje | brukes om en slektslinje som går fra en forfar til en etterkommer |
| nedgående linje | se nedadstigende linje |
| nekrolog | minneord om avdød, ofte trykket i avisen like etter personens død |
| nestsøskenbarn | se tremenning |
| nevø | søskens sønn |
| niese | søskens datter |
| Nom | navn (lat.) |
| Norsk Slektshistorisk Tidsskrift | norsk tidsskrift fra 1927 som kommer ut med 2 bind i året. Omhandler norsk slektshistorie og genealogi |
O
| obiit | døde (lat.) |
| obiit infans | døde som barn (lat.) |
| obiit juvenis | døde som ung (lat.) |
| Oculi | se Dominica Oculi |
| odel | arvesystem hvor en gård tilfaller gårdeierens eldste sønn. Fra 1975 ble det innført kjønnslikestilling for odel |
| Olav Engebregtssons jordebok | en gammel jordebok om Nidaros erkebispedømme på midten av 1500-tallet |
| oldebarn | barnebarns barn |
| oldefar | bestefar eller bestemors far |
| oldeforeldre | bestefar eller bestemors foreldre |
| oldemor | bestefar eller bestemors mor |
| omgangslegd | at en person blir ivaretatt etter tur i legdene. Brukt for fattige og syke |
| Omnium Sanctorum | Allehelgensdag. Ble feiret 1. november frem til 1770, deretter 1. søndag i november |
| onkel | bror til far eller mor, eller far, eller mors søsters ektemann |
| onkelbarn | for mann: som en er onkel til, søskens barn |
| oppadgående linje | se oppadstigende linje |
| oppadstigende linje | beskriver en slektslinje som går fra en etterkommer til en forfar |
| opphav | det/den/der noen kommer fra |
| oppsitter | person som er bruker av av gård / plass. Brukt om både leilendinger og selveiere |
| ops | forkortelse for oppsitter |
| ort | en fraksjon av specidaleren. 5 ort utgjorde én specidaler. se specidaler |
P
| Palmesøndag | kristen helligdag til minne om da Jesus kom ridende inn i Jerusalem på et esel. Feires søndagen før Påskedag |
| panteregister | register over all fast eiendom. ble ført fra 1738 til 1935 da den ble avløst av grunnboka |
| Pascha | påske (lat.) |
| Passione | se Dominica de Passione |
| patriark | mannlig familieoverhode |
| patronym | se patronymikon |
| patronymikon | betegner et etternavn som bruker farsnavnet som stamme. F.eks. vil Tors sønn få etternavnet Torssen, og datteren Torsdatter. Brukt i Norge frem til slutten av 1800-tallet. |
| forkortelse og filendelse for Portable Document Format. dette filformatet kan lagre tekst, bilder og vektorgrafikk som gjør det egnet til utskrift. | |
| Pentecostes | pinse (lat.) |
| pinse | kirkelig høytid til minne om at den hellige ånd åpenbarte seg for disiplene. Finner sted på den 7. søndag etter påske |
| pleiebarn | se fosterbarn |
| pleieforeldre | se fosterforeldre |
| polyandri | ekteskap mellom én kvinne og flere menn samtidig. Se også polygami |
| polygami | flerkoneri, se også polyandri |
| pomeridiana (pom.) | se Post Meridianum |
| post | etter (lat.) |
| Post meridianum | ettermiddag |
| Praesentatio Domini | se Kyndelsmesse |
| prestegjeld | et kirkelig geografisk og administrativt område. Består av ett eller flere sokn. Underlagt et prosti |
| proband | som gjennom slektsgranskning blir prøvd i et slektskapsforhold |
| prosti | et kirkelig geografisk og administrativt område. Underlagt et bispedømme |
| public absolveret | offentlig tilgitt (lat.) |
| Publicae Exorationis | se Bots og bededag |
| Puerperium | barseltiden (lat.) |
| påske | kirkelig høytid til minne om Jesu oppstandelse etter korsfestelsen. Se Påskedag |
| Påskedag | helligdag til minne om at Jesus stod opp fra de døde. Kalles også 1. påskedag. Finner sted første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn (20. eller 21. mars). Datoen for påske beregnes ved Computus |
| Påskesøndag | se Påskedag |
Q
| Quadragesima | se Dominica Quadragesima |
| Quarta | onsdag (lat.) |
| Quasimodo Geniti | første søndag etter påske (lat.) |
| Quasimodogenesis | se Dominica Quasimodogenesis |
| Quinta | torsdag (lat.) |
R
| Register paa Sancte Oluffs Ioerdher | se Olav Engebregtssons jordebok |
| Reminiscere | se Dominica Reminiscere |
| rettebror | se helbror |
| rettefar | se biologisk far |
| retteforeldre | biologiske foreldre |
| rettemor | se biologisk mor |
| rettesøsken | se helsøsken |
| rettesøster | se helsøster |
| Riksarkivet | har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv., i tillegg til Høyesterett. Disse statsinstitusjonene har plikt til å avlevere sine arkiver til Riksarkivet når arkivsakene er blitt 25 år og er gått ut av administrativ bruk. Riksarkivet oppbevarer også viktige arkiver etter privatpersoner og etter private virksomheter som bedrifter og organisasjoner. Riksarkivet ble opprettet i 1817. |
| riksbankdaler | myntenhet i Norge fra 1813-1816. Etterfulgt av specidaler |
| riksdaler | myntenhet i Norge fra 1500-tallet til riksbankdalen kom i 1813. se også skilling |
| Rogate | se Dominica Rogate |
| romertall | skrivemåte for tall ved hjelp av bokstavene I, V, X, L, C, D og M |
| Rødeboken | se Biskop Eysteins jordebok |
S
| s | sønn. Forkortelse brukt i folketellinger |
| s | separert. Forkortelse brukt i folketellinger |
| Sabbatum | lørdag (lat.) |
| samboer | partner som deler husrom, men som ikke er gift |
| sambror | bror med samme far og mor (i motsetning til halvbror) |
| sambåren | født av samme mor med samme far |
| samfedra | halvbror/-søster, som har samme far |
| samfrende | felles slektning |
| Samisk arkiv | oppbevaring og forvaltning av offentlige arkiver av betydnining for samisk samfunn, historie og kultur. Samisk arkiv har også et ansvar for samiske privatarkiver. |
| sammødra | halvbror/-søster, som har samme mor |
| samsøsken | søsken med samme far og mor |
| samsøster | søster med samme far og mor |
| Secunda | mandag (lat.) |
| sedelighet | moral/anstendighet |
| selveier | en person som eide den jorden han eller hun dyrket, i motsetning til en leilending, husmann eller strandsitter |
| Septuagesima | se Dominica Septuagesima |
| Sexagesima | se Dominica Sexagesima |
| Sexta | fredag (lat.) |
| sivjesøsken | se anstupinger |
| sivjung | fjern slektning |
| sjeleregister | oversikt over medlemmene av en menighet. brukt hovedsaklig på 1700-tallet |
| skattemanntall | folketelling for å holde oversikt over hvem som skulle betale skatt |
| skatteregister | folketelling for å holde oversikt over hvem som skulle betale skatt |
| skifte | arv, arveoppgjør |
| skilling | en fraksjon av myntenhetene riksdaler og senere specidaler. I 1625 utgjorde 6 skilling én mark, og 96 skilling én daler. Fra 1816 til 1875 utgjorde 120 skilling én specidaler. |
| Skjærtorsdag | torsdag før Påskedag |
| skuddår | et år som inneholder en ekstra dag (29. februar) for å kompensere for at året ikke er nøyaktig 365 dager. I den Julianske kalender var alle år delelige med 4 regnet som skuddår. Fra den Gregorianske kalender ble innført i Norge i år 1700, har det vært skuddår når et år er delelig med 4, med unntak av de år som også er delelige med 100, med mindre de også er delelige med 400 |
| skyldfolk | som er i slekt |
| skylding | se slektning |
| skyldskap | se slektskap |
| slekt | som stammer fra samme forfedre |
| slektning | som er i slekt med, har felles opphav |
| slektsgren | etterkommere til en bestemt person/par i en slektslinje |
| slektskap | å være i slekt, ha felles opphav |
| slektsledd | én generasjon i en slektslinje |
| slektslinje | en rekke påfølgende generasjoner i en slekt |
| slektsvåpen | våpenskjold brukt av en slekt |
| sokn | det området én kirke betjener. Underlagt et prestegjeld |
| sommersolverv | inntreffer 20. eller 21. juni, og representerer tidspunktet når jorden er i det punktet av sin vandring rundt solen, der den nordlige halvkule heller sterkest mot solen. |
| sorenskriver | sorenskriver er den dommer som også er leder av tingretten. sorenskriveren er en offentlig embetsmann. |
| spd | se specidaler |
| specidaler | myntenhet i Norge fra 1816-1875. 1 specidaler = 5 ort = 120 skilling. Etterfulgt av kroner |
| spinnesiden | mors slekt. se også kognat |
| St. Hans dag | 24. juni. Fest til minne om døperen Johannes. Kvelden før er Sankthansaften. |
| St. Simeons dag | se Kyndelsmesse |
| stamfar | mann en regner en etterslekt fra |
| stammor | kvinne en regner en etterslekt fra |
| stamtavle | en fremstilling av en persons slektskapsforhold |
| Statsarkivet i Bergen | arkiv for materiale som har vesentlig verdi for kultur, forsking eller forvaltning. Institusjonen tar vare på arkivmateriale fra statlige styresmakter på lokalt og regionalt nivå fra Hordaland, Sogn og Fjordane, og fra private arkivskaperer. |
| Statsarkivet i Hamar | oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Hamar ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Hedmark og Oppland. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver. |
| Statsarkivet i Kongsberg | oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Kongsberg ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Buskerud, Vestfold og Telemark. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver. |
| Statsarkivet i Kristiansand | oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning. I tillegg skal Statsarkivet i Kristiansand ha tilsyn med arkivforholdene i hele den offentlige forvaltning i Agder-fylkene. Institusjonen arbeider også for å bevare verneverdige private arkiver. |
| Statsarkivet i Oslo | oppbevarer arkivmateriale fra den lokale og regionale statlige forvaltning i Oslo, Østfold og Akershus. Dessuten skal Statsarkivet i Oslo ha tilsyn med arkivforhold i hele den offentlige lokalforvaltning innenfor samme distrikt. Statsarkivet i Oslo arbeider også for å bevare verneverdige privatarkiver. |
| Statsarkivet i Stavanger | depotinstitusjon for arkivmaterialet fra den lokale og regionale statlige forvaltningen i Rogaland. De eldste arkivene går tilbake til 1500-og 1600-tallet, men hovedtyngden av materialet er fra omlag 1750 og fremover. |
| Statsarkivet i Tromsø | oppbevarer arkivmateriale fra lokal og regional statlig forvaltning i Troms, Finnmark og Svalbard. Statsarkivet i Tromsø skal føre tilsyn med arkivforhold i statlig, fylkeskommunal og kommunal sektor. Tar også vare på et bredt spekter av private arkiv. |
| Statsarkivet i Trondheim | oppbevarer arkivmateriale fra den lokale statsadministrasjonen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. I tillegg tar de imot og oppbevarer privatarkiv. Statsarkivet i Trondheim har tilsyn med arkivforholdene i den offentlige forvaltningen innenfor distriktet, og bistår i den sammenheng offentlige myndigheter med råd og veiledning. |
| stebarn | barn til ektemake i annet/utenom ekteskap |
| stedatter | datter til ektemake i annet/utenom ekteskap som man ikke er biologisk forelder til |
| stefar | mann som ikke er barnets biologiske far, men gift med mor |
| stemor | kvinne som ikke er barnets biologiske mor, men gift med far |
| stesønn | sønn til ektemake i annet/utenom ekteskap som man ikke er biologisk forelder til |
| stift | se bispedømme |
| strandsitter | en person som disponerer jord han ikke eier. Måtte som regel livnære seg med et annet yrke enn jordbruk i tillegg. se også husmann |
| stykbarn | se stebarn |
| stykdotter | se stedatter |
| stykfar | se stefar |
| stykmor | se stemor |
| stykson | se stesønn |
| styrtning | se blodstyrtning |
| sverdsiden | fars slekt. se også agnat |
| svigerbror | ektemakens bror eller ektemakens søsters ektemann |
| svigerdatter | sønnens kone |
| svigerfamilie | ektemakens familie |
| svigerfar | ektemakens far |
| svigerforeldre | ektemakens foreldre |
| svigerinne | se svigersøster |
| svigermor | ektemakens mor |
| svigersønn | datters ektemann |
| svigersøsken | ektemakens søsken, ektemakens søskens ektemaker |
| svigersøster | ektemakens søster, eller ektemakens brors kone |
| svirebror | ikke et slektsbegrep. En person man fester og drikker regelmessig med. |
| svoger | se svigerbror |
| sysselmann | se amtmann |
| sønn | mannlig barn av en person (forelder). |
| sønnedatter | sønnens datter |
| sønnekone | se svigerdatter |
| sønnesønn | sønnens sønn |
| søsken | personer med samme foreldre |
| søskenbarn | barn av foreldrenes søsken |
| søster | jente med samme foreldre |
| søsterdatter | søsters datter |
| søstermann | som er søsters ektemann |
| søstersønn | søsters sønn |
| søstrung | barn av mors søster, søskenbarn |
| søstrunger | barn av to eller flere av mors søstre, søskenbarn |
T
| t | født i tellingsherredet. Forkortelse brukt i folketellinger |
| Takkefest for frigjøringen av Norge | til minne om at den siste svensken forlet landet 13.januar 1719 |
| tante | far eller mors søster, eller far eller mors brors kone |
| tantebarn | for kvinne: som en er tante til, søskens barn |
| Tertia | tirsdag (lat.) |
| Testes | brukes i eldre kirkebøker om faddre ved dåp eller forlovere ved vigsel (lat.). forkortes gjerne «Test» |
| The Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints | også kalt mormoner-kirken. jobber mye med slektsgranskning da forfedrene en en viktig del av religionen |
| tilgangsliste | liste i kirkebok over innflyttede personer |
| tingbok | protokoll over tinglysinger |
| tinglysing | kunngjøring av en avtale på tinget for å gjøre den kjent, og slik kunne unngå senere tvister |
| tipp | brukes med oldefar/mor/foreldre for å omtale en generasjon over, kan repeteres X antall ganger |
| tippoldefar | oldefar eller oldemors far |
| tippoldeforeldre | oldeforeldres foreldre |
| tippoldemor | oldefar eller oldemors mor |
| tj | tjener. Forkortelse brukt i folketellinger |
| tomenning | brukes ikke. se søskenbarn |
| Treenighetssøndag | se Dominica Trinitatis |
| tremenning | som har minst én felles oldeforelder. se menning |
| trilling | tre søsken av samme svangerskap |
| trin | forkortelse for Dominica Trinitatis |
| trinitatis | se Dominica Trinitatis |
| trolovelse | se forlovelse |
| tukt | straff |
| tukthus | fengsel; straffe- og/eller tvangsarbeidsanstalt |
| tvilling | to søsken av samme svangerskap |
U
| uekte barn | brukt om barn født utenfor ekteskap |
| ug | ugift. Forkortelse brukt i folketellinger |
| ungkar | en ugift mann |
V
| V | romertall for 5 |
| van | se von |
| Vennenes Samfunn Kvekerne i Norge | kristent trossamfunn grunnlagt i England i 1652. Det første norske trossamfunnet ble stiftet i 1818 |
| verbror | se svigerbror |
| verbrorkone | ektemannens brors kone |
| verdatter | se svigerdatter |
| verfamilie | se svigerfamilie |
| verfar | se svigerfar |
| verfolk | se svigerfamilie |
| verforeldre | se svigerforeldre |
| vermor | se svigermor |
| versyster | se svigersøster |
| versønn | se svigersønn |
| versøsken | se svigersøsken |
| versøstermann | se dove |
| VI | romertall for 6 |
| Vidue | enke (lat.) |
| vielse | inngåelse av ekteskap. se også bryllup eller copulatio |
| vigilia | aftenen før en høytidsdag |
| vigsel | se vielse |
| vigselmann | personen som vier et ektepar (presten i kirken) |
| VII | romertall for 7 |
| VIII | romertall for 8 |
| vintersolverv | inntreffer 21. eller 22. desember, og representerer tidspunktet når jorden er i det punktet av sin vandring rundt solen, der den nordlige halvkule heller lengst bort fra solen. |
| viv | se kone |
| von | fra tysk (nederlandsk: van), som betyr fra (geografisk) eller nedstammet fra |
| våpenskjold | et kjennetegn bestående av figurer og evnt. farger i en skjoldformet innramming |
| vårjevndøgn | inntreffer 20. eller 21. mars, og representerer tidspunktet i jordens rotasjon rundt solen midt imellom sommer- og vintersolverv. Ved beregning av når påsken faller (computus), bruker man vanligvis 21. mars og 20. mars ved skuddår |
X
| X | romertall for 10 |
| xbr | forkortelse for desember (lat.) |
Æ
| Ætatis | alder (lat.) |
| ætt | se slekt |
| ættefolk | folk i samme slekt |
| ættfar | se stamfar |
| ætting | se etterkommer |
Ø
| øre | en fraksjon av myntenheten kroner: 100 øre = 1 krone. se kroner |
7
| 7br | forkortelse for september (lat.) |
8
| 8br | forkortelse for oktober (lat.) |
9
| 9br | forkortelse for november (lat.) |
10
| 10br | forkortelse for desember (lat.) |
dinSlekt.no er et produkt laget av Holmen Innovative Solutions. Alle rettigheter er beskyttet av opphavsretten - 2007.